Vi som arbeider for Fartein Valens musikk, føyer oss inn i rekken av veldig mange personer som har vist stort engasjement for Valens musikk. Da jeg kom inn i Valen-arbeidet i 1993, var det kort tid etter at bankmannen og Valen-entusiasten Ivar Folgerø var gått bort. Det er mange av oss som husker ham som en dyktig og konstruktiv kulturskribent og musikkinteressert. Mange musikere satte stor pris på hans evne til å inspirere. Han skrev ofte oppløftende aviskritikker etter konsertene våre, og han gjorde det med stor musikalsk innsikt og menneskekunnskap. Han satte mot i oss i en sårbar periode. I arbeidet med planene for kammermusikkhuset i Valevåg, kan vi la oss inspirere av Ivar Folgerø. Det er flere grunner til det. En av dem er at Gunnar Johan Løvvik fikk Ivar Folgerø med seg til Magne Valen-Sendstad for å få tillatelse til å etablere Fartein Valen-dagene i Haugesund og Sveio. Engasjementet hans ble etter hvert stort for denne komponisten, og han ønsket at engasjementet skulle komme det lokale musikklivet til gode. Dette viste seg i en enestående evne til å engasjere, støtte og inspirere.  Særlig viste denne evnen seg overfor unge musikktalenter. Leif Ove Andsnes ble tidlig og flittig omtalt av ham, sannsynligvis til god støtte i starten på noe som skulle bli en fantastisk musikerkarriere.

I planene for driften av Fartein Valen-senteret ønsker vi å kunne fange opp og bygge opp under unge talenter innen musikk. Å ha evner til å uttrykke seg musikalsk er en egenskap med stor egenverdi. Kreative egenskaper er viktige egenskaper når vi skal bygge opp samfunnet vårt. Kultur skaper innhold i livene våre. Det gir også stor helsegevinst. Storforbrukere av kulturtilbud er småforbrukere av helsetilbud.

Det er lagt opp til flere tiltak i Fartein Valen-senteret som er rettet mot barn og unge. Under Fartein Valen-festivalen i september 2011 fikk vi overrakt en gave på kr 200.000 fra SR-Bank i Haugesund. Denne er med på å finansiere en forestilling for 4.klasse som heter ”Kan Valen fly?”. Denne forestillingen er bare ett eksempel av flere som er rettet mot barn og unge.

Sammen med kulturskolen, skal kammermusikksalen bli en arena for ulike uttrykksformer blant skolens elever. Mange elever øver alene hjemme, det er derfor viktig å ha en møteplass med andre som deler samme interesse. Det vil kammermusikksalen innby til. Vårt mål er at rom og instrument vil inspirere til gode møter og musikalske opplevelser.

Driften skal innby til en variert aktivitet innen kreativ virksomhet. Det finnes ikke mange gode saler for kammermusikk. Derfor er det viktig å bygge denne. Salen skal ha innretninger for fleksibel akustikk etter behov. Det er derfor med stor frimodighet og vilje vi kan si at tilbudet skal bli variert.

Min påstand er at den salen som er planlagt, garanterer for fleksibel bruk. Det skal bli en stor glede å høre Fartein Valens klavermusikk på et Steinway-flygel her. Men salen vil og gi mulighet for en hvilken som helst sjanger eller uttrykk til å utfolde seg. Fordi salen legger opp til flerbruk i ordets rette betydning. Den blir til tross for plass til bare ca 150 publikummere, på mange måter en viktig del av kulturtilbudet i hele Haugesunds-regionen som et prosjektsenter.

Mitt ønske er at den skal bli flittig brukt av både publikummere og utøvere. Vi ønsker at så mange musikere som mulig ønsker å bruke senteret i Valevåg til f.eks øvingsopphold. Samtidig er vi avhengig av et trofast publikum. Vi legger opp til kvaliteter i salen som skal trekke folk til Valevåg.

Fartein Valen er dessuten en merkevare som gjør en betydning for vårt område, Sveio kommune  har et særlig ansvar for en kunstnerarv som gjør regionen enestående. En bred og betydelig satsing på dette arbeidet, med bidrag fra offentlige  institusjoner og næringsliv, kan være et viktig bidrag i det å gjøre Haugesundsregionen attraktiv. Satsing på kultur gir stolthet og tilhørighet, og ikke minst glede.  Haugesunds-regionen trenger å bygge opp under denne merkevaren for å bli lagt merke til. Det er derfor mitt håp at næringslivet kan være med oss å realisere disse planene. Næringslivet skaper rammer og muligheter, kulturlivet gir livene vi lever innhold og kvalitet.

Ole Jørgen Furdal, desember 2011

Festivalen hadde også gleden av å ha Ole-Henrik Moe på besøk under festivalen, komponisten var årets vinner av Fartein Valen-stipendet.

Spennvidden i programmet har aldri vært større, og vi håper derfor at flest mulig fikk dekket sine forventninger.

Nå kan vi se fram mot neste års festival, da skal vi markere 125 år siden Valens fødsel. Det blir en større markering på selve dagen 25.august 2012.

Klikk her for å bli medlem

Ole-Henrik Moe komponerer ofte ikke med tonehøyder på tradisjonelt vis. Musikken hans kan løfte fram de mikroskopiske støylydene som omgir det vi kjenner som stabile toner. Hver enkelt tone blir på en måte orkestrert med energier av ulik styrke og farge.

Fiolinen er ofte selve laboratoriet der de musikalske ideene blir prøvd ut. Det skaper en annen lydverden enn den vante strykerklangen. Små forandringer i buetrykk og plassering av fingre brukes til å framheve helt bestemte klanger, overtoner og støykomponenter i instrumentet. Samtidig knytter Moe seg nært til tradisjonen ved at all lyd hentes ut akustisk, enten han spiller selv eller skriver for en annen utøver.

Moe er både utøver og komponist. Musikken blir til i dialog mellom det spontane og gestiske og nøyaktige analyser av frekvensinnholdet i en lyd. Det siste blir ofte brukt til å spenne musikken opp mellom ulike strukturer som har hver sin indre logikk. I verket Ciaccona blir for eksempel språklydene i en setning av filosofen Heraklit oversatt til klanger på fiolin.

Ole-Henrik Moe studerte først fiolin og komposisjon i Oslo. Da han ville spille verk av komponisten Giacinto Scelsi til eksamen, mente konservatoriet at Scelsi ikke var musikk. Da reiste Moe til Paris. Der ble han den første eleven til spektralkomponisten Tristan Murail og søkte seg etter hvert til arkitekten og komponisten Iannis Xenakis.  – Har du interesser i tillegg til musikk, spurte Xenakis. – Biologi, lød svaret. – Bruk det, sa Xenakis.

Det er et insisterende nærvær i Ole-Henrik Moes musikk, som om den vil minne oss på at den kommer fra en biologisk og fysisk materie. Selv de mest abstrakte musikalske ideer oppstår i en menneskekropp. Når de skal virkeliggjøres og deles, skjer det en utveksling mellom musiker, instrument og rom som er umulig å kontrollere fullstendig. Moe setter et forstørrelsesglass mot disse prosessene og henter ut enkelte ting som han rendyrker og belyser, samtidig som det tilfeldige og uforutsigbare får klinge med.

Ole-Henrik Moe har også arbeidet tett med støymusikere, blant dem Helge Sten (Deathprod). Faktisk ble den komponerte musikken hans for alvor anerkjent parallelt med at det vokste fram et utøvermiljø for elektronisk musikk og støy i Norge. Det sier kanskje sitt at den første hele plateinnspillingen som var viet Ole-Henrik Moes komponerte musikk, kom på en label som normalt gir ut improviserte uttrykk.

Selv om Ole-Henrik Moes univers kan virke fjernt fra Fartein Valens, finnes det møtepunkter mellom de to. Begge var tidlig opptatt av musikalsk ekspresjonisme. Som tenåring hørte Ole-Henrik Moe verk av Penderecki, Varèse og Xenakis i EBU-sendinger på radio. Han var også elev av Arne Nordheim.

Begge har bevart det ekspressive på hver sin måte i tonespråk som både har noe voldsomt og noe sårbart og innadvendt i seg. Det atonale universet som Valen utvikler, innebærer en konsentrasjon om øyeblikket og nedbremsing av den musikalske tiden som man også kan finne i Ole-Henrik Moes kompromissløse nærstudier av hver enkelt lyd.

Moe og Valen deler også en trang til å alltid bevege seg videre.  Blant Ole-Henrik Moes ønsker for oppholdet i Valevåg er å arbeide mer med polyfoni. -Det er et område av musikken jeg har unngått tidligere, og nå tenker jeg å utforske det, sier han.

HILD BORCHGREVINK

Og her er de fleste musikkuttrykk representert; fra Bach til Bull, fra Latin-Amerika til Japan, fra solo til orkester. Et spennende innslag på den tradisjonelle Festaften blir ”Suite for the seven mountains”, (en tittel som for øvrig henviser til de syv fjell som omkranser Bergen) som er skrevet for jazzkvartett og strykekvintett. Uttrykket ”kammerjazz” får her en ny dimensjon!

Og selvsagt er musikk av festivalens egen komponist, Fartein Valen, representert på flere av konsertene.Vi får høre klaverkonserten, skrevet i København og inspirert av Valens studier av Mozarts klaverkonserter. Fiolinsonaten spilles av 16(!)-årige Laurens Weinhold, som allerede er student på tredje året ved Institut für Musik und Darstellende Kunst i Wien, mens vår stjernesopran Elizabeth Norberg Schulz synger Ave Maria, en av Valens vakreste komposisjoner, påbegynt under opphold i Valevåg i 1915.

Særdeles interessant blir avslutningskonserten søndag kveld der Nils Henrik Asheim trekker linjen fra de komponister Valen ble inspirert av til våre samtidskomponister som henter impulser fra Valens egen klangverden.

Årets stipendvinner, Ole Henrik Moe, blir spesielt presentert på åpningskonserten i Valestrand kirke torsdag kveld der vi også får høre Arve Tellefsen spille en annen stor, norsk komponist, Edvard Grieg og hans sonate i c-moll.

Valestrand kirke, Valenheimen, Sveio kirke, Skåre kulturkirke, Bystyresalen og Festiviteten er de tradisjonelle konsertarenaene, mens ungdommen også inntar Gamle slakthuset og Høvleriet, og vil sette sitt særpreg på bybildet lørdag formiddag. Se opp, det kan dukke opp en musikant rundt neste hjørne!

Vær hjertelig tilstede i dagene 15. – 18. september 2011!